- Endelig er det de folkerike vekstkommunene som blir prioritert, sier ordfører Terje Søviknes i forbindelse med at Kommuneøkonomiproposisjonen ble presentert i dag.
Av: Jan Petter Svendal (NyttiOs.com)
Få nyhetsoppdateringer fra NyttiOs på Facebook!
Vekstkommunene er de store vinnerne etter at kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) i dag la frem Kommuneøkonomiproposisjonen for 2015. Vekstkommunetilskuddet blir vesentlig øket, slik at den enkelte kommune heretter får et sæskilt tilskudd på kr 60 000 pr ny innbygger ut over 1,7% folkevekst.
- For vekstkommunen Os ville dette f.eks betydd at vi for 2014, ville fått veksttilskudd for 228 innbyggere, tilsvarende 13,68 mill kr. Dette er 9 mill kr mer enn det vi reelt fikk med systemet til den rødgrønne regjeringen. Økningen gir et viktig bidrag til at Os kommune i årene som kommer vil kunne bygge ut nødvendig sosial infrastruktur som barnehager, skoler og sykehjem i takt med folkeveksten, kommenterer ordfører Terje Søviknes (FrP) i en pressemelding.
- Det blir imidlertid viktig å holde igjen på drift, da vekstkommunetilskuddet må gå til renter og avdrag på fremtidige lånefinansierte investeringer.
– I mange år har vi følt at små distriktskommuner har vært vinnerne. Endelig er det de folkerike vekstkommunene som blir prioritert, sier Søviknes som tidligere i år var i møte med statsråd Jan Tore Sanner for å legge frem vekstkommunene sine utfordringer. Han konstaterer nå at forslagene han presenterte til løsninger er blitt en realitet.
- Det er også gledelig at den samlede veksten i de frie inntektene er anslått til 4,2-4,5 milliarder kroner i 2015. Økte kostnader knyttet til endringer i befolkningen og pensjon er anslått til 3,2 milliarder kroner, så veksten i de frie inntektene bør gi rom for en liten realvekst i de fleste kommuner til neste år, konstaterer Søviknes.
- Tilsvarende er det positivt at kommunenes medfinansiering av sykehusene (20%) opphører frå 01.01.15. Dette fjerner en vesentlig usikkerhet i kommunenes økonomi, og for mange kommuner vil det representere en innsparing da deres utgifter til sykehusfinansieringen har vært langt høyere enn det de har fått tilført av midler fra staten gjennom Samhandlingsreformen.
